Leder, 1/19: Lyd.

Bøygen melder, Utgave

Hør lederen her!

Av alle tidligere utgivelser av Bøygen har redaksjonen en favoritt, Utøvelse fra 2007. Med denne fulgte en CD: Mixtape fra bøygens poesifestival. Da temaet for dette num- meret skulle velges, kom det raskt et forslag om å på en eller annen måte tematisere lyd. Vi hørte for oss høytlesinger, fagtekster som lydbøker og radio-aktige intervjuer, men aller viktigst for oss var musikken. Vi kontaktet snart Ellen Olaison, som hadde tonesatt ere dikt av Karin Boye, samt Martin Kvalø og Mikael Aksnes-Pehrson, som har laget to bestillingsverk basert på Kristofer Uppdals dikt Sauros-skratt. Også Ulrik Ravn Jensens dikt «Sommeren brenner» er blitt hanket inn fra plateutgivelsen En (alle) av Nybo/Ravn.

Les videre

Vi søker tekster til #2/2019 Mistillit

Utgave, Utlysningstekst

Frist: 22.04.19

På denne tiden i fjor gjorde hundreogsekstiåtte stortingspolitikere seg klare til å ta stilling til om de hadde tillit til den hundreogsekstiniende. Den nittende mars var dommen mer eller mindre klar. Mange nok mennesker hadde samlet seg rundt dette ordet, mistillit. De var alle enige om at det var det riktige ordet. Dette ordet, som vi ikke skal slenge rundt oss, som vi må være veldig varsomme med. Dette ordet vi kun skal bruke i ekstreme tilfeller. Dette ordet. For det er bare et ord. Likevel er det Stortingets bazooka. Og selv om det ikke kom til det (hun kom seg unna på nixonsk vis), så var ikke lenger Sylvi Listhaug justisminister den tjuende mars.

Les videre

vi søker tekster til #1/2019 «lyd»

Utgave, Utlysningstekst

I lang tid, men ikke alltid, har vi lest stille inni oss. Etter at vi begynte med det, har høytlesning blitt ansett som noe forbeholdt de som ikke selv kan lese, poesikvelder eller arrangementer i anledning lansering av bøkerr. Nå er imidlertid den profesjonaliserte, digitale høytlesningen i ferd med å bli allemannseie. Lydboken er blitt populær, også innenfor akademiske kretser.

Les videre

№ 3-4/2018: Generasjon

Utgave Leder

Ordet generasjon brukes gjerne for å betegne en menneskealder, det vil si omtrent en tredjedel av et århundre. Og selv om bøygen fremdeles har noen år igjen til vi er 33,33 år gamle, har vi med dette nummeret bestemt oss for å feire at vi i år er (omtrent) én generasjon gammel.

Les videre

Bøygen søker tekster om minne

Annet, Bøygen melder, Utgave

Minnet er ikke bare en livsviktig forutsetning for å kunne fungere i hverdagen, men også den viktigste betingelsen for identitet, kultur og historie. Som nevropsykologen Michael Gazzinga sier det: «Everything in life is memory». Platon skilte i sin dialog Phaidros mellom en naturlig og en teknisk måte å huske på. Siden den gang har vi beveget oss mer og mer bort fra naturlig hukommelse. Oppfinnelsen av skriften har ført til at vi kan lagre og bearbeide våre minner i tekster, og kan gå mer bort fra mnemoteknikken for å huske og bevare fortida. Denne bevegelsen bort fra den naturlige i retning av den kunstige hukommelsen har formet og lagt grunnlaget for den kulturelle og teknologiske utviklingen. Her har også litteraturen spilt en betydelig rolle. I kulturvitenskapen har vi de siste tiåra sett en «turn to memory», og minnet har blitt et paradigme som brukes i flere disipliner. Det gjelder også i litteraturvitenskapen, hvor minnet ikke bare opptrer som motiv og tema i tekster, men som et teoretisk rammeverk som vi kan forstå litteratur ut fra. Minnet er ikke bare individuelt, men også kollektivt. Litteratur som kollektivt minne bidrar aktivt til å forme hvordan vi husker og framstiller minner. I selvbiografiske tekster, som dagbøker og brev, utvikler og framstiller vi minnene og ser dem fra nye perspektiver. Brev – og dagbokromaner, som Den unge Werthers lidelser, gir oss innsikt i hovedpersonenes private tanker og erindringer. Historiske romaner, som Intet nytt fra vestfronten og Kristin Lavransdatter, påvirker hvordan vi husker og forholder oss til historien. I psykoanalysen brukte Sigmund Freud litteratur for å beskrive den traumatiske opplevelsen. Traumer og deres bearbeidelse, som de blant annet framstilles i Tassos epos Det befridde Jerusalem, har vært en viktig problematikk i mange litterære verk. Erindring, memento mori, nostalgi, traumer, glemsel – minnet opptrer i litteraturen i form av atskillige motiver og temaer.

 

Bøygen ønsker fagartikler, essays, dikt, korttekster, og anmeldelser som omhandler og tolker temaet. Vi ønsker dessuten illustrasjoner, og alle bidrag får tilbakemelding. Frist for innsending er 15. februar.

 

 

 

Mytiske illustrasjoner

Annet, Utgave Illustrasjoner

bøygens nyeste nummer «Myter» er ikke bare fylt med litteratur om og rundt temaet, men som alltid er det også visuelle bidrag. Her kommer de i samme rekkefølge som i papirutgaven. Vil du lese «Myter» i sin helhet kan du finne det på en rekke utsalgssteder, bestille det på nett eller kjøpe abonnent. Vil du bidra til neste nummer av bøygen? Temaet er «Det Heslige», du kan sende inn tekster til boygen.bidrag@gmail.com frem til tiende november og illustrasjoner frem til femtende.
Les videre

bøygen søker tekster!

Annet, Bøygen melder, Utgave

Når vi tar i bruk ordet ”myte” i dag benytter vi det vi det ofte som et synonym til ”forestilling” eller ”illusjon”, og da som en motsetning til fakta. Likevel virker mange myter å være vanskelig å avlive – eksempelvis holdes myten om den lidende kunstneren fortsatt i hevd. Urbane myter, såkalte vandrehistorier, blir omtalt som nettopp myter på grunnlag av deres mangel på troverdighet. For å samle romerne, skulle Vergil skrive deres historie, og Æneiden er full av myter om Roma. Betyr dette at historiene ikke er sanne? Kanskje er det slik at mytene, til tross for deres fantastiske natur, forteller om universelle sannheter?
Les videre