Rykk tilbake til start

Skrevet av

Linn Strømsborg Furuset Flamme Forlag

Linn Strømsborg
Furuset
Flamme Forlag

Linn Strømsborg skriver om nødvendigheten av å vende hjem og møte seg selv som 16-åring, før man kan finne veien videre. I hennes siste roman tar hun store temaer ned på jorda, ned til Furuset.
Fra bøygen 1/13 Litteratur og psyke

Furuset er Linn Strømsborgs andre roman, og som i debuten Roskilde (2009) forholder hun seg til et geografisk avgrenset område og menneskene som befinner seg der, hva de gjør og hvordan livene deres krysser hverandre. Strømsborg forsøker å vise hvordan ett menneskes liv påvirker og er en del av andres liv. Og hva vi kan gjøre for å gripe inn i den store, ulne skjebnen. I romanen Furuset får vi et godt og skarpt bilde av hvordan én skjebne tar et skritt videre i mylderet av muligheter og blindveier. Strømsborg gjør menneskene og hendelsene som omgir den éne skjebnen til noe mer enn bare ytre omgivelser. Det er hennes evne til å skrive miljø om til individer som berører hverandre, som gjør boken til en sterk leseopplevelse. Det spesielle blikket på omverden blir et blikk leseren adopterer i måten vi ser alle disse hendelsene og valgene vi og menneskene på Furuset står overfor.

Vi har alle vært der. Disse berømmelige veiskillene i livet. Et kapittel er over, og man må bla om til neste side og begynne på nytt. Blanke ark, fargestifter og alt som hører til. I mellomtiden er man ikke helt sikker på hva man skal foreta seg, eller hvor man skal gjøre av seg. Eva er 24 år, og står foran et slikt veiskille. Mastergraden i statsvitenskap er fullført, kollektivet på Bislett oppløses og venninnen Miriam flytter til Paris. Hun tar med seg livet sitt på t-banen og flytter hjem til Furuset. Hjem til mamma, pappa, videosjappa, Nytt på Nytt på fredagskvelden, bilbranner og gamle venner. Omgivelsene som hun for alt i verden ville flytte fra i en alder av 16 år. Der mange romankarakterer vender hjem og ser barndommens gate med såkalte «nye» øyne, oppdager Eva at spranget fra 24 tilbake til 16 år ikke var så veldig langt.

Eva henger med barndomsvennen Jo og begynner å jobbe på videosjappa. Med Kents album Hägnesta Hill fra 1999 på mp3-spilleren blir fortid nåtid, og fremtid noe hun ikke vet hvordan hun skal forholde seg til. For hvordan er forholdet mellom steder og mennesker? Er vi de samme uansett hvor vi til enhver tid befinner oss? Eller er det stedene som forandrer oss? Eva tar mange tilbakeblikk til barndommen og en nødvendig omvei til en gammel bekjent i København, før hun nærmer seg et svar som gjør det enklere å flytte til et nytt sted. Vennene hennes kan befinne seg i både Paris og på Furuset uten at hun mister dem.

Gjennom forskjellige synsvinkler zoomer Strømsborg inn og ut på det lille stedet Furuset og alle menneskene som bor der. Hun gir en stemme til damen i vinduet, ungdommene som tenner på biler og stikker, og gutten i den alt for store boblejakken. De er alle mennesker som i noen øyeblikk møter hverandre gjennom at deres liv krysser hverandre. Alle sporene vi etterlater oss danner forskjellige mønstre, og sammen utgjør de et stort mønster, med forbindelser og kontaktpunkter på kryss og tvers. Når bilbrannene på Furuset blir flere og flere, bestemmer Eva seg for å gripe inn. Hun har skjønt at Alex, som henger i videosjappa sammen med henne, er innblandet. Eva forklarer ham at det han gjør får konsekvenser for andres liv. At hvem som helst kan befinne seg i nærheten av en bil som plutselig eksploderer i flammer. Hun gir Alex klar beskjed om å slutte. Eva gjør noe leseren ikke hadde trodd at hun ville gjøre. Istedenfor å la ting skje griper hun inn og forsøker å forhindre at det skjer en ordentlig ulykke.

Strømsborg er en mester i å skape stemning. Som når du hører en sang fra sommeren 2011 og i noen sekunder føler det samme som du gjorde akkurat den sommeren, klarer Strømsborg å fortelle Evas liv og oppvekst slik at ordene gir gjenklang i leserens eget liv og trekker fram glemte følelser og fornemmelser fra et sted langt bak i hukommelsen. Gjennom musikk og et språk som ikke benytter seg av særlig mange adjektiver eller beskrivelser, skildrer hun det første kysset, den første CD-platen, og drømmen om å flytte bort fra alt. Det er ekte, poetisk og vakkert. Og det ligger veldig nært stemningen i mange av Kents sanger, et gjennomgående soundtrack i boken, fint og vemodig på samme tid. Akkurat slik det var. For det finnes ikke noe sterkere, vanskeligere eller mer frustrerende enn å være fjorten år. Som Strømsborg så fint skriver det: Når hjertene deres slår, så slår de på en annen måte enn mitt og ditt. De dundrer, svulmer og trekker seg sammen kraftigere enn hos deg og meg.

Selv om mange kanskje ville sett det som et rimelig stort nederlag å flytte hjem etter endt mastergrad for å jobbe i den lokale videosjappa, er ikke Eva så opptatt av det. Hun virker ikke direkte fornøyd med tingenes tilstand, men tenker at det er greit for en stund. Hun blir med de gamle vennene på fest, kommer når de ringer og dilter av gårde. Men så skjer det noe som tvinger Eva til å komme seg videre. Noe som får henne til å gripe inn i sin egen skjebne: foreldrene skal skilles. Hva skal Eva gjøre nå? Skal hun bli på Furuset, nå som hun har funnet tilbake til barndomsvennene, eller skal hun flytte til et helt nytt sted? Eva drar med seg Jo på loppemarked på Furuset, og mens hun fryder seg over gamle Kinderegg-figurer, finner han en bokhylle han vil kjøpe til henne. Det vil ikke Eva. Men som en påminnelse om at ja, hun må faktisk komme seg videre fra Furuset, kjøper han bokhyllen. Da de bærer den inn i kjellerboden hennes diskuterer de om alle steder er like. Og det er en del av kjernen i boken.
Han går mot meg, stiller seg tett foran meg og blir stående. Så tar han en hånd og legger den på brystkassa mi, han trykker litt og slipper opp igjen. Så sier han at alle steder er forskjellige, men at vi er de samme uansett hvor vi drar.

Litterært soundtrack:
Kent – Kungen er död
Kent – Cowboys
Under byen – Den her sang handler om at få det bedste ud af det