Jeg har vært borti deg før / Det er ikke første gangen / Men har du savnet meg?

Novelle Skrevet av

Fra bøygen 1/13 Litteratur og psyke

Hun sitter på et kjøkken hvor tiden har stått stille. Hun sitter og venter på vannet som skal koke. Fosskoke, boble, skvalte og hyle. Thea venter på at kjelen med vann skal hyle lik damplokomotivet som melder sin ankomst idet det sakte, men sikkert, tøffer inn mot stasjonen i en av de små byene i innlands-Norge.

Her har Thea sittet lenge nå. Thea kan ikke huske når hun satte seg ned, tiden har gnagd seg så langt inn i furene i ansiktet hennes, erodert, skjøvet unna hud, at tiden selv har forsvunnet. Thea har ikke begrep om tap, bortgang og det som er forbi. Thea kjenner ikke tiden lenger, Thea venter på det evige, grønnende

nå.

Damplokomotivet som skal komme, ta henne med, fløyten som hyler og gjør sin inntreden. Da skal hun våkne, sette fra seg den tomme koppen og gå ut av kjøkkenet. Da skal hun velte unna kulisser, være klar, beredt, ikke nøle. Hun vil gjenkjenne lyden av fløyten, den har hun hørt –

i drømme.

Den har en melodi uten toner. Den spiller ikke på skalaen slik hun kjenner den. Den er mer som et mildt pust i øregangene hennes, som får ørehårene til å blafre, nesten kile. Slik får hun frysninger som krabber oppover ryggen hennes, som går fra hoftepartiet og setter seg helt i toppen. I hodebunnen til Thea kan det yre og krible av tanken på fløyten, den hun hører i drømme, den som en dag skal inntre, ganske merkbart, idet hun sitter med den tomme koppen mellom hendene og venter –

bare venter.
På vannet som skal koke. Vil det ikke koke snart? spør Thea og ser opp i taket, myser mot lysstoffrøret som kaster et gulaktig, dulgt skjær over hele værelset. Vil det ikke koke snart? spør hun en andre gang og ser på teposen som hviler i koppen hennes. Vil det ikke koke snart? spør hun en tredje gang og tror at dette er første gangen hun stiller dette spørsmålet. For Thea vet ikke at hun har stilt akkurat dette spørsmålet i akkurat dette værelset et tusentalls ganger før. Og derfor er hun heller ikke utålmodig med svaret som aldri kommer. Thea tror at svaret vil komme, fløyten vil tute, vil hyle, slik hun husker det fra barndommen sin, da hun satt på et nesten identisk kjøkken og fulgte med toget som tøffet inn mot stasjonen i byen hun bodde i. Toget som skulle bringe henne pappaen hennes, pappaen til Thea som hadde vært vekk helt siden før Thea var født.

Thea husker ikke pappaen. Thea tror at pappaen er en drøm, den store hånden som holder fast og leker med den vesle pekefingeren til spedbarnet som er Thea selv. Som ligger i krybben og sover og har en fornemmelse av de store hendene som holder fast i henne og aldri glipper.

Aldri glipper, puster Thea og klamrer seg til den tomme koppen med en pose med Earl Grey i. Å kjære tid, puster Thea og knuger og klemmer så knokene blir hvite, Å kjære tid,

hvor ble du av?

Men så forsvinner minnet og følelsen av tap, Thea tror det hele er en drøm. At hun frem til nå har ligget i en krybbe og sovet, og at det eneste å vente på–

det er vannet som skal koke. Vil det ikke koke snart? presterer munnen hennes å si. Hun undrer seg, spør seg selv igjen: Vil det ikke koke snart?

Og slik fortsetter leppene å bevege seg, de mimer ordene samtidig som lydene kommer ut. Ortofoniske stemmebilder festet som hieroglyfer på veggene. Trukket ut av paletten som er Theas sinn, som er farget av det som Thea husker og ikke husker. Det som kanskje aldri skjedde, men som fremdeles ligger inne i henne og venter og venter … et blankt lokomotiv.

Pappaen som stiger ut, sier: Kom med! Den store skikkelsen i all osen, det tette laget av røyk som gjør at Thea bare så vidt kan skimte pappaen i den lange ullfrakken. Pappaen som skulle komme da hun fremdeles var liten. Han som skulle ta henne med ut til kysten for å plukke skjell langs strandkanten og fiske krabber.

Thea venter på at vannet skal koke, boble, fosse og renne utover komfyren. Thea er helt sikker på at det en dag vil skje.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *