Tidsskriftet Bøygen søker bidrag til neste nummer

KRITIKK

Det har blitt sagt lenge at kritikken er i krise. Litteraturkritikkens spalteplass er på vikende front i de store mediene, og det såkalte anbefalingstyranniet sørger nå for at vi ikke skal kjede oss et øyeblikk. NRK har fjernet poesikritikken fra sine kultursider og Dagbladet oppfordrer skribentene sine til å smykke anmeldelser med sensasjonelle og klikkvennlige overskrifter. Feltet som tradisjonelt har handlet om å skille det gode fra det dårlige har nå blitt tatt over av rene forbrukerveiledninger. I akademia (derimot) disputeres det om kritikkens potensial og begrensninger, samt hvilket teoretisk rammeverk som er best egnet for å nærme seg litterære verker i dag. Skal vi følge Walter Benjamins teser, Edwards Saids postkolonialske tilnærming, eller Rita Felskis kritikk av kritikken? Er det mulig å finne en tredje vei mellom rene anbefalinger og den, for mange fjerne akademiske kritikken, altså en bred og folkelig kritikk?

Det finnes måter å se på, og i forlengelse av øyet, måter å lese på. Hva som blir lest avhenger av hvem som leser; og det øyets perspektiv sentreres rundt forteller oss ikke bare noe om den som ser, men også om vår kulturelle tilstand, situasjonen vi befinner oss i, og språket vi har for å bøte med tendenser og fenomener i samfunnet. Tenkere som Giorgio Agamben og Byung-Chul Han mener at kritikken ikke kan skilles fra kulturen. Men hvem som leser, dreier seg også om makt. I norsk offentlighet har begrepet «hvit kritikk» blitt satt på dagsorden gjennom å spørre om hvem som styrer samtalen. Er det Profil-kretsen som skal bli stående som den samfunnskritiske litteraturens høyborg?

I neste utgave av Bøygen ønsker vi å rette oppmerksomheten mot litteraturkritikken, men også kritikk som et utvidet begrep. Kritikk kan også forstås som en språklig, politisk og estetisk kraft som skjønnlitterære tekster kan romme. Prosaens overskridende potensial gjennom lek med språk og sjangerkonvensjoner, som vi for eksempel ser hos Rachel Cusk. Essayets samfunnskritiske og tvilende modus, og det introspektive poetiske jeget utgjør alle kritiske mulighetsrom, som gjennom nye perspektiver og et litterært språk setter noe på spill.

Har vilkårene til kritikken betydning for utøvelsen av den? Hva har internettets tidsalder å si for tilgjengeligheten av kritikk? Og er kommentarfeltet den blivende arenaen for kritikkens utfoldelse? Ruger du på et essay eller en fagtekst, et dikt eller en novelle, eller en tekst i et valgfritt format, send det inn til det kommende nummeret av Bøygen.

Frist for tekstbidrag: 28. oktober

Frist for illustrasjoner: 28. oktober

Send til: boygen.bidrag@gmail.com