Vårens ankomst har evnen til å fremmane en ny takknemlighet overfor naturen. Naturens sceniske og pittoreske kvaliteter har inspirert forfattere, filosofer og kunstnere i flere århundrer. Da vi valgte tema for nummeret som du nå holder i hendene, håpet vi at potensielle bidragsytere ville kjenne på den samme inspirasjonen. Ordet “natur” rommer så mangt. Naturen er sceniske utsnitt av organiske landskap, den er kretsløpet og forvaltningen av krefter som alltid har vært der – både rundt oss og i oss. For mennesket, i likhet med skogen, havet og jorden, er også en del av naturen.

Samtidig lever vi i en tid omtalt som antropocen, hvilket markerer de kolossale, irreversible endringene jorda har gjennomgått de siste årene. Naturen som omtales i denne utgaven er både den samme, og en helt annen enn den var for ti år siden. Denne våren har det nemlig gått ti år siden Bøygen ga ut nummeret “Natur”, og med denne jubileumsutgaven vender vi tilbake til fortiden for å feire Bøygens lange tradisjoner. Vi vender med det tilbake til naturen – både slik den var og slik den nå fremtrer for oss.

I vårens nummer finner du blant annet tekster av Ditte Hedevang, Simen Godtfresen, Leif Achton-Lynegaard og Kristine Begot, som fokuserer på det ubrytelige båndet mellom mennesket og naturen. Elsa Kaspersson, Hans Kristian S. Rustad og Sara Louise Gjelsvik West fokuserer på menneskelige ritualer, rytmer og gjentakelser, og setter samtidens forbindelse til naturen i nytt lys. Du vil også finne verker av Pauline Tamara Cid og Josephine Krogh, som med sine brudd på tradisjonell fortellerteknikk, får oss til å stille spørsmål ved tekstens autonomi. Samtidig retter de fokuset mot sammenhengen mellom tekst og bilde.

I vår faste spalte “Forfatterspørsmål” har vi vært så heldige å få Morten Strøksnes, Erland Kiøsterud, Gunstein Bakke og Guri Sørumgård Botheim til å dele sine kloke refleksjoner rundt temaet. Botheim har også bidratt med en fagtekst om naturskildringene til Norman Heitkøtter, og Beatrice G. Reed har skrevet et viktig essay om hvordan samene kom i skvis under nasjonsbyggingen av Norge.

Noen av tekstene i dette nummeret angriper naturen gjennom antropomorfisme, absurditet og lekenhet, andre gjennom alvor, uro og nostalgi. Felles for alle er at de setter spørsmålstegn ved hva det vil si å være menneske – og hvilket forhold vi har, eller burde ha, til naturen.

God lesning!

Hilsen Bøygen-redaksjonen