bøygen søker tekster og illustrasjoner til #2/2017 ESSAY

Skrevet av

17328254_10154159388005216_778749495_nTil neste nummer av bøygen ønsker vi å utforske essayet fra alle mulige vinkler. I tillegg til essays tar vi imot artikler, prosatekster, lyrikk, og illustrasjoner: alt som, på sitt vis, kan utforske essayet, altså forsøket. Forsøket på hva? Hvordan? I hvilken hensikt? Og, i så tilfelle: Finnes det en «forsøkets estetikk»? «Fail again. Fail better», skriver Samuel Beckett, og kanskje ligger essayets kjerne her: I et forsøk man vet vil feile, men som man likevel gjennomfører.

Essayet er en av de klassiske anekdotene, for ikke å si skapelseshistoriene, i vestens litteraturhistorie: Michel de Montaigne trekker seg tilbake til Château de Montaigne for å lese og reflektere, i påvente av døden. Resultatet blir monumentalverket Essais.

Ordbokoversettelsen av «essay» er, som kjent, et «forsøk», men man kan spørre seg: Et forsøk på hva? Spørsmålet om sjanger er i det hele åpent: Essayet slekter til romanen, til brev, dagbøker, reiseskildringer, foredrag, dokumentarer, kåseri, kronikk, og, i nyere tid, også til bloggen. Det faglige essayet nærmer seg artikkelen og den bredere sakprosaen i utforskningen av et gitt tema; det personlige kan på sin side tendere mot det litterære, så langt som mot poesien, i forsøket på å skrive fram en sannhet.

Grunnleggende er skriftens frihet, og med dette, muligheten til å forsøke å si noe om en subjektiv virkelighet. I så måte er essayet i en særposisjon: Anser man ikke essayet som noe «sant», i større grad enn en roman? Heter det ikke at flere av de store romanforfatterne i vår samtid nettopp skriver essayistisk? Og hva med det politiske, feministiske, filosofiske perspektivet? I dette grenselandet opererer essayet, og «det essayistiske»: I gråsonen mellom litteratur og dokumentar, mellom sannhet og fiksjon. Hva kan man lære av essayet?

De fleste store forfattere i nyere tid har også skrevet essays, det være seg Woolf, Orwell, Beauvoir, Baldwin, Bjørneboe, Solstad, Sæterbakken, Knausgård, Hjorth, Solnit. Essayistikken er levende, men hvor er den rene essayisten? Hvorfor er ikke essayet, som romanen eller lyrikken, fullt ut akseptert som en egen litterær sjanger?

Send inn til boygen.bidrag@gmail.com innen første mai! Vi gleder oss til å lese.

Hilsen bøygen-redaksjonen