Hør lederen her!
Av alle tidligere utgivelser av Bøygen har redaksjonen en favoritt, Utøvelse fra 2007. Med denne fulgte en CD: Mixtape fra bøygens poesifestival. Da temaet for dette num- meret skulle velges, kom det raskt et forslag om å på en eller annen måte tematisere lyd. Vi hørte for oss høytlesinger, fagtekster som lydbøker og radio-aktige intervjuer, men aller viktigst for oss var musikken. Vi kontaktet snart Ellen Olaison, som hadde tonesatt ere dikt av Karin Boye, samt Martin Kvalø og Mikael Aksnes-Pehrson, som har laget to bestillingsverk basert på Kristofer Uppdals dikt Sauros-skratt. Også Ulrik Ravn Jensens dikt «Sommeren brenner» er blitt hanket inn fra plateutgivelsen En (alle) av Nybo/Ravn.
Det følger ikke med noen CD i dette nummeret, men vi har laget et lydspor på nettstedet Soundcloud. Der nner du blant annet denne lederen opplest, så det er bare å nne fram spillelisten med en gang! Det du nå holder i din hånd er tenkt som et sanseobjekt for hender, øyne og ører.
I spalten Forfatterspørsmål vil du kunne lese om hvordan tre anerkjente, men svært forskjellige lyrikere lytter til det de skriver. Uten å røpe for mye kan vi avsløre at Rimbereid mumlesynger når han leser for seg selv, at Høvring iblant tar «kakofoniske valg» når hun skriver, og at Høyer forsøker å lytte forbi den hvite støyen som ellers omkranser ham.
En annen poet, Aina Villanger, åpner nummeret med et dikt nettopp om lytting og lyd. Christine Nitter dikter fram et subjekt som ved et hull i en av buegangene inni øret hører alle kroppens hyl og smell ekstra tydelig. Tore Stavlund utforsker Ka as forhold til forskjellige lydmotiver – grammofonen, bylarmen, ørene, stemmen. Vi er overbeviste om at dette er det Bøygen-nummeret som inneholder est onomatopo- etikona, selv om vi ikke har telt antallet i 3/2008 Sangtekster, en annen redaksjonell favoritt.
I tillegg til de skjønnlitterære bidragene har tre fagfolk jamret og jublet over lyrik- kens samtidige skri lige- og lydlige dimensjoner. Å høre poeten lese er jo på en gang et problem og en nødvendighet, har én av dem sagt oss. Erling Aadland losoferer over talens fenomenologi. Hans Kristian Rustad skriver at diktet er intermedielt og bør analyseres sådan. Jan Erik Vold forteller om en rød brannbil som både kan ses og høres.
Bidraget fra Vold bærer forresten med seg en historie som illustrerer nevnte pro- blemstillinger. Etter en stakkarslig epost som bønnfalte den ekspatrierte dikterhøv- ding om et bidrag, ringte Vold til Brages telefon. Å høre den myke, velkjente røsten levendegjøre telefonrøret var nok større enn å se den ikke like kjente håndskri en på kortet som snart ankom postkassen.
Vi håper du er lutter øre for hva du har i vente, kjære leser. Vi har laget vårt eget eksperiment, en digital samling av tekster på Soundcloud. Så søk opp Litteraturtids- skri et Bøygen for en ytterligere multimodal – og multimedial – opplevelse.
Beste hilsen,
Hedvig Bergem Søiland & Brage Egil Herlofsen