Smak er tett forbundet med hvem man er, og hvem man vil være. I det daglige foretar vi hele tiden valg som uttrykker vår smak: Hva slags klær valgte du å ha på deg i dag? Hvilke bøker setter du mest til skue i bokhylla? Hvilket verk velger du om en medstudent spør hva yndlingsboka di er? Og hadde du svart noe annet om det var moren din som spurte?
I dette nummeret av bøygen har vi valgt å fokusere på smakens rolle i lesingen og vurderingen av litteratur. Smak er ofte bare et ufarlig samtaleemne blant venner, men smak kan også skape splid og offentlig debatt. I 2016 var det flere som fikk bakoversveis da Bob Dylan vant Nobelprisen i litteratur. Mens enkelte rynket på nesa over valget, var det andre som jublet og mente at dette kunne heve populærkulturens status. Enda større oppstyr skapte tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland i 2017 med uttalelsen: «Jeg hadde virkelig håpet at den tiden skulle være forbi at noen forteller folk hva som er god og dårlig kultur». Og det er ingen grunn til å tro at smaksvurderinger er mindre kontroversielt i 2018, når vi allerede har sett at kåringen av «Årets spellemann» kan være så provoserende at en kommentator kalte prisen «Årets tullemann».
«Hvorfor er det slik at estetiske vurderinger i offentligheten ofte utløser motstand, ja, endog aggresjon?», spør professor Eirik Vassenden seg innledningsvis i sitt bidrag i dette nummeret. Han mener noe av grunnlaget kan ligge i redselen for å stå utenfor fellesskapet. Ingen vil vel ha dårlig smak, men hva er egentlig dét? Dette spørsmålet ble for stort for oss å besvare, så vi henvendte oss til eksperter på området. Vi har spurt to profesjonelle kritikere og tre bokbloggere: «Hva er god smak?». Selv om Marta Norheim i sitt bidrag skriver at det ikke finnes noe endelig svar på spørsmålet vårt, så håper vi bredden i ekspertisen kan gjøre både oss og dere litt klokere. I tillegg har vi intervjuet forlagsredaktør Mattis Øybø og spurt det kanskje litt frekke spørsmålet: «Har du god smak?». Han tok det heldigvis fint, og svarte: «Selvfølgelig vil jeg si at jeg har god smak. Ellers hadde jeg jo hatt en annen». I nummeret vil du også kunne lese om queer smak som lesestrategi, om den mellommenneskelige kontakten i Kristian Bergquists diktning og om ulike perspektiv på Ann Radcliffes roman The Mysteries of Udolpho vurdert som forskjellige sensibiliteter.
I anledning smak som tema, ønsket vi å satse på bokomtaler. Du vil finne hele fire av dem til sist i nummeret. Vi håper du blir inspirert til å lese de omtalte verkene, eller at du eventuelt blir provosert til å ville skrive en mot-omtale. For øvrig vil du som alltid i bøygen kunne lese skjønnlitterære bidrag etter vår smak.
På vegne av bøygen-redaksjonen ønsker vi deg god lesning!
Aslaug Gaundal og Sofie Steensnæs Engedal
Redaktører