I På sporet av den tapte tid blir Marcel plutselig grepet av en vidunderlig glede. Smaken av en skjefull te med oppløst madeleinekake får frem minnene fra fortiden i Combray. Lignende Marcel har vi alle kulinariske opplevelser som har satt sine spor i oss. For de fleste er ikke mat bare næring. For noen har tradisjoner og oppskrifter blitt videreført over flere generasjoner. Mat kan derfor ses på i lys av historie, kultur og religion.

Opp gjennom tidene har et nyttig virkemiddel for å skildre klasseforskjeller vært å sammenligne den fattiges måltid med overklassens luksuriøse middagsselskap. Dette motivet kjenner vi igjen i Gustave Flauberts Frédéric Moreau, hvor det dekadente 1840-tallets Paris står i stor kontrast med livet utenfor storbyen. Også i dag er denne tematikken relevant med dagens ekstravagante matopplevelser og Norges årlige 450 000 tonn med matsvinn satt opp mot den fortsatt eksisterende hungersnøden som stadig vokser.

For noen er mat en sentral del av deres identitet og kultur, mens for andre er mat en ny interesse. Noen bruker mat som en målestokk for disiplin og måtehold, mens andre bruker mat som en trøst eller hverdagsglede. Hvis vi er hva vi spiser, er vårt forhold til mat definerende for hvem vi er? 

Mat i kulturen kan være Andy Warhol som spiser en cheeseburger, Kristi legeme i nattverden, Haruki Murakamis detaljerte skildringer av en bolle ramen, eller de uendelige stilleben malerier av frukt. Men hva er matens betydning og funksjon i litteraturen? 

I neste utgave av Bøygen ser vi på mat i alle dens former og betydninger. Vi søker fag- og skjønnlitterære tekster på inntil ti sider og illustrasjoner på inntil 5 MB som på en eller annen måte tematiserer mat.

Fristen for bidrag er 1. mars. Send dine bidrag til boygen.bidrag@gmail.com

Vi gleder oss til å lese!